Form og Betydning i Generiske Singularformer i Norsk

Denne studien undersøker bruken av bestemte, ubestemte og nakne singularformer i norsk og deres kobling til generiske tolkninger. Vi fokuserer på ulike typer generika: arts-, karakteriserende (Krifka et al., 1995), og typefremhevende generika (Borthen, 2003). Vi refererer til sistnevnte som typebetegnende. Se tabell 1 for eksempler. Målet med denne studien er å vurdere form-til-betydning-kartleggingen i norske singulariserte substantivfraser. Generisitet i norsk har blitt beskrevet fra et teoretisk perspektiv (Borthen, 2003; Halmøy, 2010), men det har ikke blitt gjennomført mange empiriske studier (Kurek-Przybilski, 2022; Rosén & Borthen, 2017).

Vi designet en tidsbestemt akseptabilitetsvurderingsoppgave (AJT), distribuert online til 33 norske morsmål. Deltakerne vurderte setninger innrammet innenfor spesifikke kontekster, designet for å fremkalle de tre typene generika, samt tre ikke-generiske betydninger. Deltakerne ble instruert til å bedømme setningene som gode eller dårlige.

Vi fant en gradientpreferanse snarere enn en klar distinksjon (se figur 1). Vi plottet glmer-modeller for hver betingelse, med responsen (god versus dårlig) som avhengig variabel og substantivfraseformen som uavhengig variabel. Den bestemte formen er den mest passende formen for å uttrykke artslesninger (ubestemte og nakne former avvist betydelig mer ved p < .001); og den er ikke passende for å uttrykke typebetegnende generika (avvist ved p < .001). Karakteriserende generika tillater mer variasjon, ettersom det er høye akseptrater for alle tre former; likevel, den bestemte singularformen ser ut til å være den mest passende formen i de testede kontekstene (ubestemte og nakne avvist betydelig mer ved p < .05 og p < 0.1 henholdsvis). Den ubestemte formen ser ut til å være minst godt akseptert på tvers av arts- og karakteriserende lesninger, selv om den er godt akseptert i typebetegnende betingelser.

Resultatene fra reaksjonstidene (RT-er) er i tråd med de offline evalueringene, og understreker egnetheten til den bestemte formen for å uttrykke artslesninger (dvs. raske RT-er i å akseptere den). Videre styrket våre RT-data vår tidligere påstand om uakseptabiliteten til den bestemte formen i typebetegnende kontekster, ettersom RT-ene for de avviste forsøkene var betydelig raskere enn forsøkene som inkluderte de andre substantivformene (p < .05). Den nakne formen viste ikke sterke forskjeller i den hastigheten den ble bedømt med.

Vi fastslo at alle tre singularformer på norsk brukes til å uttrykke en eller annen generisk betydning. Dette betyr imidlertid ikke at formene brukes om hverandre. Selv om det var betydelig variasjon i svarene, avslørte funnene våre klare mønstre i form-til-betydning-kartleggingen av de testede generika (se figur 3). Vi fastslo også at den nakne singularformen generelt er en godt akseptert form på tvers av generiske kontekster, på grunn av sin typebetegnende natur, lik generiske betydninger.

 

Oversikt over forholdene og deres sammenhenger

Forhold: Kind

Sammenhenger: I biologitimene snakker vi om opprinnelsen til forskjellige typer frukt og grønnsaker. Jeg har akkurat lært at

Test: poteten/en potet/ potet kommer fra Amerika

 

Forhold: Characterizing

Sammenhenger: På skolen i dag lærte vi noen ganske ukjente fakta om dyreriket. Et eksempel er at

Test: sjiraffen/ en sjiraff/ sjiraff har lilla tunge.

 

Forhold: Type-denoting

Sammenhenger: Under pandemien var mange mennesker ensomme. Forskning har vist at

Test: det er sunt      å ha hunden/  hund/en hund.

 

 

Figur 1: Oversikt over svarene                                      Figur 3: Skjema til meningskartlegging

Figure 2: Oversikt over RT-er

 

REFERANSER: Borthen, K. (2003). Norwegian bare singulars NTNU-Norwegian Unviersity of Sceince and Technology. Doctoral Dissertation. Halmøy, M. (2016). The Norwegian Nominal System. In The Norwegian Nominal System. De Gruyter Mouton. Krifka et al. (1995). Genericity: an introduction. In G. N. Carlson & F. J. Pelletier (Eds.), The generic book. University of Chicago Press. Kurek-Przybilski, A. (2022). Generics as a paradigm: A corpus-based study of Norwegian. Paradigms regained, 297. Rosén, V., & Borthen, K. (2017). Norwegian bare singulars revisited. In V. Rosén & K. De Smedt (Eds.), The very model of a modern linguist. (Vol. 8).